Dette blogginnlegget viser er et konkret eksempel på hvordan musikkterapi og sangskriving kan foregå. I min forrige blogg skrev jeg at Olaug og jeg skulle møtes for gjennom en dialog finne ut hva Olaug ønsker at denne sangen skal uttrykke. Fredag 24.01, var jeg på «hjemmebesøk» hos Olaug. Da drøftet vi ulike måter å uttrykke hennes tanker og idèer for denne sangen. I går lørdag 25.01 lagde jeg sangen. Med både tekst og melodi. I dag, søndag 26.01 var jeg hjemme hos henne og presenterte sangen.
En sang om kjærlighet
Som jeg sa i min forrige blogg om Olaug, skulle dette i utganspunktet bli en kjærlighetssang. Men som for de fleste av oss, er kjærligheten en krevende «øvelse». Så når sangen skulle skrives, var det dukket opp noen komplikasjoner. Hvordan den konkrete historien ender for Olaug, er derfor ikke avklart, og heller ikke noe tema i sangen. Dette er et konkret eksempel på musikkterapi og sangskriving.
Musikkterapi og sangskriving
Vårt utgangspunkt var altså kjærlighet. Og det er det jo skrevet mange sanger om. Alf Cranner fortalte en gang at Alf Prøysen sa at alle historier handler om kjærlighet. Den kjærligheten vi fikk, men mistet, den vi aldri fikk, kjærligheten til et barn, eller kjærligheten vi kanskje fikk så alt for lite av….
Kanskje e eg alt for fylt av meg og mitt….
I et parforhold vil det alltid være en utfordring i å finne balansen mellom «å ta, og å gi». Man må gi hverandre plass, og det må føles som det er en gjensidig forståelse for at dette skal fungere. Så dette ble et viktig moment. I teksten synger vi «Kanskje e eg alt for fylt av meg og mitt, kordan skal eg da få plass til det som e ditt»
Åpningslinjene i teksten er: «Farvel hiroshima, mon amour, når Little boy slår te, lar eg det skje».. Det kan jo være mange måter å tolke dette på, men utganspunktet for metaforen er at kjærligheten ofte kommer som en vakker ting, men som noen ganger i ettertid viser seg å være noe ganske eksplosivt og ødeleggende. «Little boy» er altså en referanse til atombomben som ble sluppet over Hiroshima. Amerikanerne ga den det navnet.
Farvel Hiroshima, mon amour
farvel hiroshima mon amour
når Little boy slår te lar eg det skje
kanskje e eg alt for fylt av
meg og mitt
kordan skal eg da få plass til
det som e ditt
e det her bare enda en sang
e det enda et skudd i blinde
som så mang en gang
kan en sang forandre verden
gi en happy end
eller har eg enda mange broer
som eg må brenn
æ gikk her rundt i mine sko
æ gikk her i mitt lille kaos
og prøvd å finn ei ro
kanskje e æ alt for fylt av
mæ og mitt
kordan skal æ da få plass til
det som e ditt
Jeg Merket Meg at Jens Petter jo Tør å «Ta Inn» Andre, Vil Løfte Andre Opp og Fram, Tør og Lar Seg Bli Inspirert/Berørt Til Disse Felles SangBabyene, så Hans «OversetterRolle» som Formidler/SangSkaper Har jo Gitt Meg Et Løft og Puff Inn i En Annen Verden, Enn Den Gamle:»Diagnose/Piller/Lidelse/Sykdom», Så Takk og Takk Igjen!!
Takk Olaug, for veldig fine ord. Hvis du «løftes» av min måte å jobbe på, er jeg stolt og glad. Og du har jo tort å «slippe meg inn». Så takk til deg, flotte Olaug