Musikkterapi og Kirkens bymisjon
Musikkterapi og Kirkens bymisjon. Alle har en historie. Som er bare sin egen…
Alle trenger å oppleve fellesskap og å føle seg velkommen. Alle trenger å bli lyttet til, respektert og føle omsorg og nærhet.
Musikkterapi og Kirkens bymisjon -Et samarbeid
Høsten 2018 gjennomførte jeg et «Skrivekurs», et samarbeid med musikkterapi og Kirkens bymisjon. Min grunntanke er at alle har en historie å fortelle. Men ikke alle føler de har en historie som er verdt å fortelle. Kirkens bymisjon arrangerer ca 4 ganger i året en åpen konsert i Vår frue kirke. Hvor det gis muligheter for at den som ønsker det kan få synge en sang, med profesjonelt akkompagnement. Eller de kan få komme frem å lese et dikt de liker godt, et de har skrevet selv, eller lese fra egen dagbok. Jeg deltok på denne konserten, og ble fascinert av det ekte og usminkete uttrykket.
Jeg arrangerer skrivekurs i samarbeid med Kirkens bymisjon
Hver mandag inviterer Kirkens bymisjon til «suppe» i sine lokaler i Munkegata. Der serveres det en god middag, med kaffe og dessert. Og det serveres med omsorg og varme. Etter måltidet inviterer jeg de som ønsker det til et «skrivekurs», eller et «fortellerkurs». Og sånn introduserer jeg dette tilbudet.
Dette er til deg som har en historie å fortelle. Du har ingen historie verdt å fortelle tenker du? Jeg tror ALLE har en historie å fortelle. Du skal fortelle den historien som bare er DIN. Den historien ingen andre kan fortelle. Hvor kommer du fra? Hva drømte du om? Har du fremdeles tanker , drømmer og håp? Det er mange måter å fortelle en historie på. Jeg er» tavla» du skriver din fortelling på….
En idè dukker opp
Alle har en historie å fortelle. Men ikke alle føler det naturlig å stå på scenen med mikrofon eller en gitar. Jeg prøver å utvide rammene for dette sånn at folk skal skjønne at det er ulike måter å fortelle sin historie på.. Jeg ba deltakerne se på meg som ei «tavle». Som de kunne skrive sin historie på…. Og jeg kan hjelpe deg å fortelle din historie. Gi din historie et «uttrykk», en måte å bli fortalt på.
Alle mennesker trenger fellesskap. Et sted å komme inn. et sted å bli sett, anerkjent og bekreftet. Og alle trenger også å delta, bidra å kjenne seg nyttig. Alle mennesker har et behov for å bli sett, bekreftet, bli lyttet til og respektert.
Finnes det lys?
Jeg oppfordret deltakerne på kurset til å «dele» sine historier. På en av kurskveldene fikk jeg overlevert en to siders nedtegnelse av en veldig mørk og trist historie. Som hadde ført til store problemer i livet for dette mennesket. Denne personen ønsket at jeg skulle vite den konkrete hendelsen, men jeg delte ikke den konkrete historien med resten av gruppa. Det de fikk fortalt av meg, var at det var ei historie med mye mørke i. En vond opplevelse. Gruppa reflekterte litt i fellesskap rundt dette, for alle tilstede hadde opplevd smerte og mørke.
Jeg gir en kunstnerisk «respons».
Jeg forteller gruppa at de neste mandag vil få høre min «respons» på denne fortellingen.
Tirsdag morgen setter jeg meg ned for å skrive mitt kunstneriske «svar». Det var et mørke i vedkommendes historie som var overveldende. Min opplevelse av mørke, var sterkt da jeg mistet tvillinggutter for mange år siden. Så når jeg forsøker å gi en kunstnerisk respons til den historien jeg er blitt fortalt, er det ved å lete etter mitt mørke.
Musikkterapi og Kirkens bymisjon
Min respons til den personen som har fortalt meg denne historien, er altså denne personens opplevelser. Men tolket gjennom mine følelser og opplevelser. Denne personen «kaster en stein i vannet», og dette gir ringvirkninger i meg. Det setter i gang mine tanker og mine opplevelser av mørke og sorg. Og det er DET jeg gir tilbake. Det gir jeg tilbake som et kunstnerisk uttrykk.
«finnes det lys, i det mørkeste mørke
Jens Petter Grønnesby
finnes det håp når alt e forbi
finnes det kjærlighet hvis du bare leite
og finnes det varme, i handa di»
Jeg tok altså dette med til gruppa, og fremførte den med melodi akkompagnert av meg selv på gitar.
Så brukte vi resten av tiden på å reflektere rundt hva som kunne være versene til dette refrenget. Samtalene bar preg av at flere hadde opplevelse om en sterk opplevelse av ensomhet. Det vi også samtalte om, er hvordan man på en Pc kan trykke «erase», eller «delete» for å få fjernet uønsket materiale, men at vi som mennesker må leve med de vonde opplevelsene inni oss. Vi får ikke fjernet disse sporene. Mange prøver. Ved å ruse seg, ved å flykte fra det vonde. Så vi kan ikke gjøre noe med begynnelsen på historien. Men kan vi gjøre noe med slutten?
når æ e så ensom
at æ ikke kan bli mer ensom
da vil æ oppdage
at det finnes ingen ord
men æ hørt det du sa
selv om du bare sa det inni dæ
ingen kan skape en ny start
om det fremdeles lukte krutt
kan æ allikevel skape en helt ny slutt
finnes det lys
i det mørkeste mørke
finnes det håp
når alt e forbi
finnes det kjærlighet
hvis æ bare leite
finnes det varme i handa di
når du e så ensom
at du ikke kan bli mer ensom
da vil du oppdage
at det finnes ingen ord
men du hørt det æ sa
selv om æ bare sa det inni mæ
ingen kan skape en ny start
om det fremdeles lukte krutt
kan du allikevel skape en helt ny slutt
Sånn ble det ferdige resultatet. Takk til alle som deltok. Takk til Odd Halvor Moen for fantastisk trekkspill på sangen.
Fantastisk tiltak,og en mydelig låt,
Dette har eg tro på, kjempebra ))
Takk, setter pris på gode ord fra akkurat deg. Du har inspirert meg.
Fantstisk, dypt rørende🥰 noe veldig mange kan kjenne seg igjen i🥰
Tusen, tusen takk.