På denne siden vil du finne tekster jeg selv har skrevet. Jeg har skrevet tekster nesten så lenge jeg kan huske. Jeg jobber jo som musikkterapeut, og hjelper ofte andre med å skrive sine egne tekster, og å fortelle sine egne historier. Hvorfor jeg selv har skrevet, vet jeg ikke helt. Det har ikke vært noe terapeutisk prosjekt der jeg har jobbet for å «bearbeide mine følelser», men det har bare «blitt sånn». Jeg har skrevet når jeg har vært lei meg, når jeg har vært glad, og også når jeg har vært forelsket. Hvis jeg skal forsøke å beskrive det, er det som om min kropp ikke har rommet følelsene inni meg. De har «presset seg ut» på en måte. I ettertid ser jeg at det å skrive har vært en slags ryddeprosess i mitt eget hode. Hvis du setter deg ned å prøve å uttrykke det du tenker eller føler, vil du oppdage at det er ganske vanskelig. Men spennende…
Innholdsfortegnelse:
- Dype spor
- En flamme for mitt øye
- Den fineste prinsessa
- På min brede rygg
- God natt Columbus
- Safari
- Omtrent som før
- To glass vin
- I dine sko
- Øre mot bakken
- Bare glem det
- Bradley beach
- Usa
- Bare du
- Bestefar
- Kan du gi mæ sjansen
- Finnes det lys
- Parque Japonese
- Dine spor
- Kor ble det av deg
- Farvel Hiroshima mon amour
- Ikke bare to
- Øyeblikk av lykke
- Stolt av Ranheim
- Full Gass
- I all evighet
- Min båt
- En vinge
- Tid for å si adjø
- Steinansikt
- Valentins dag
- Kan det vær du
- Til en venn
- Brasil
- Det va akkurat dæ
- Tigerhjerte
- Kan du tilgi mæ
- Full klaff i desember
- Regn i Buenos Aires
- Fritt leide
- Fri
- Musikken e alt
- Hver eneste dag som gryr
- Vakker
- Siste rest
- Bare din sang
- En rose
- København
- Alt under diverse
- Falkeblikk
- Om og om igjen
- Hjerte av is
- En mann av i dag
- Isidor
- Ikke gi opp
- Snøengel
- Det e jul
- Det som bare du kan gi
- Ei strime av lys
- Vi har et hjerte
- E det min tur snart
- Under mitt kors
- Sisofys va konge
- Den fineste skatt
- No når æ hold dæ
- Om og om igjen
- Min aller fineste dag
Dype spor
æ fant en sang i mitt hjerte
godt skjult dukka den opp
gjennom lukt av hav og kulde
og som en kald flamme ble varm
laga den en vei til di dør
og din silhuett mot min
under en åpen himmel
og med et pent og forsiktig tungekyss
sa du, æ kan ikke annet enn
tilby den her drømmen skyss
du fylle mæ som et seil i vinden
som et stormkast fra et åpent hav
og uten både spørsmål og svar
sett du dype spor
og overlate mæ jobben
med å skriv det som egentlig
ikke kan sies med ord
det kan hend du har vakla og tvila
skull du reis herfra eller bli ei lita stund
æ har følt mæ forlatt kald og redd
og det har prega mine ord
men æ e den du tror
og kor hen du drar ta mæ med
la oss bestig den høyeste topp
æ va et hav
og du en kyst som dukka opp
En flamme for mitt øye
kruger va freuds elev dine isblå øya va min mentor
og i mitt aller første brev der æ va som ei åpen dør
og når mitt hjerte sa ja men det allikevel føltes som æ sank
med et hode uten kropp fant æ trøst
i at ei øy jo egentlig e en fjelltopp
du e en flamme for mitt øye
ditt navn mitt private mantra
og like sant som det ikke finnes sol uten lys
finnes ingen kjærlighet ingen varme i et hjerte som frys
fra toppen av hilton hotel ser du middelhavet
slå mot stranda og seiner på dagen brisen
og det finnes øyeblikk da du skjønne at
etter det her bli ingenting det samme
og du vil aldri snu
det finnes et liv i livet
et håp i håpet
men i kjærligheten
finnes bare du
du e en flamme for mitt øye
ditt navn mitt private mantra
og like sant som det ikke finnes sol
uten lys
finnes ingen kjærlighet ingen varme
i et hjerte som frys
Den fineste prinsessa
æ huske godt den natta du ble født
æ glemme aldri, blikket som æ møtt
det blikket det spurt
vil du vær snill, og e du glad i mæ
i øyan mine fikk du svaret
du så en mamma som elske dæ
det her e en sang som e bare din
det her e en sang som prøve å bli fin
den fineste prinsessa begynne å bli stor
den fineste prinsessa den fineste på jord
æ huske godt den natta du ble født
æ glemme aldri, blikket som æ møtt
det blikket det spurt
vil du vær snill, og e du glad i mæ
i øyan mine fikk du svaret
du så en pappa som elske dæ
det her e en sang som e bare din
det her e en sang som prøve å bli fin
den fineste prinsessa begynne å bli stor
den fineste prinsessa den fineste på jord
På min brede rygg
i begynnelsen av juni
midt under sommerens første sommertorden
bretta livet ut verdens fineste skatt
og min aller fineste dag
gikk mot natt
en ydmyk tanke fòr gjennom mitt sinn
og mitt hjerte åpna si dør
og slapp dæ inn
på min brede rygg ska æ bær dæ
og med ditt brede smil
skal du bær mæ
og mi trofaste hånd skal holde di
og di trofaste hånd, skal holde mi
i begynnelsen av juni
fikk æ verdens fineste lillesøster,
æ va så stolt
verdens fineste skatt
og min aller fineste dag gikk mot natt
en ydmyk tanke fòr gjennom mitt sinn
og mitt hjerte åpna si dør
og slapp dæ inn
God natt Columbus
en fiende dolke dæ i ryggen
men ok
æ har dolka dæ i brystet
som et sommertorden
som et skudd i blinde
du så opp og æ så ned
si ingenting vær så snill
la det bare skje
god natt columbus
du min beste venn
du reise langt avsted
god natt columbus
det e et lysglimt under ei dør
det e en skygge på di pute
og vi har reist hver vår vei
i hver vår skute
æ kan aldri vær din nest beste venn
alt som skjer har en hemmelig pris
husk du e aldri alein
i stillheten
du gikk inn, og æ gikk ut
alt va sagt ingen svart
og ingen spurt
Safari
enn om æ ikke leve lenge nok
til at æ får
sagt unnskyld til alle æ såra
gjør godt igjen
få opplev at du tørka dine tåra
og sa alt e glemt
vi prøve på nytt
kall det gjerne et havari
no drar vi på safari
ungdomsmtida brukt æ opp
da æ va ungdom
den kunna
vært fin å ha no når tida har gått
du slutte å syng bare nynne
frykt ikke at livet slutte
frykt heller at det aldri begynne
alt e glemt
vi prøve på nytt
kall det gjerne et havari
no drar vi på safari
vinteren gikk mot vår
det som hadd begynt å gro
da isen gikk dukka alt opp igjen
stingan sprakk alt velta ut
gjennom et åpent sår
alt som va igjen
va alt som va igjen
Omtrent som før
du kjøre på rødt lys og oppdage i speilet to bila bak dæ
en bil i svart og hvitt du tråkke på gassen
du bli varm pulsen øke og adrenalinet skjerpe sansan
speedometeret passere 100
og fra baksetet høre du en stemme som si
skitt ikke gjør noe dumt kjør inn til sida
ikke sett alt på et kort
og å ser på dæ i speilet og si sitt
ta det med ro æ har full kontroll
bak neste sving bak neste dør
etter neste motbakke
bli det min tur da
bli det min sjanse
eller går æ på trynet ut ei dør
og reise mæ forslått og mørbanka
omtrent som før
tanken e tom redselen herje og bilstereon e slått av
mobilen ringe du ser et ukjent nummer og bli i tvil
hjertet banke et monster gir dæ et spark bak
og plutselig bli alt klart
du hive etter pusten alt det som lenge har vært uklart
bli til en klar tanke og
tida finnes ikke lenger alt har gått i stå
du veit mindre no enn da du va liten
selv om du forstår mer
forstår du kanskje til og med mindre enn du tror
To glass vin
vi e litt av et par vi to
vi har gått gjennom storma
det tok tid før det falt til ro
det va svingat og bratt
det gikk fort det va glatt
du skjønt itj bestandig kor æ villa hen
det va seint eller tidlig
det va sommer og varmt du sa
rekk mæ hånda di
æ kan se inn i fremtida
æ kan vis dæ kæm du e
hvis du tør
når du e trist da e du skikkelig trist
og all fargan dæm e grå
når du e glad da e du skikkelig glad
og all bekymringan blåst bort
æ kan vis dæ dine mangla
æ kan vis dæ dine sår
det kan ta daga
det kan ta uka
det kan ta år
æ kan vis dæ bya der vi va sammen
vi va to
men en dag står du naken og redd
og angre at du dro
en dag går mot natt
to glass vin
kjenn duften fra havet
et svakt skinn ifra hotel paradise park
du verden for et liv
du verden for et sted
kom så går vi ut i kveld
og tar av det som livet byr
du min beste venn
vi kunna slutta historia her
satt et verdig punktum
og kalt det en
happy end
I dine sko
velkommen hit vi gir oss i vei mot evigheten virkeligheten og den store hemmeligheten
vi bygge et imperium
som rådhustårnet i kiel ligg ved hiroshima park
bygge vi to en ark
og bare et knust hjerte e helt
og du skyt med pil og æ e skutt
selv uten en begynnelse kan det bli slutt
det va du som fikk mæ opp å gå
det va du som fikk mitt blod til å renn
og mitt hjerte å slå
og æ som hverken bruke å banne eller be
kanskje vise det sæ at turen opp
va verdt turen ned
kanskje bli det oss to
kanskje neste skritt i dine sko
en regntung dag i slutten av april
sa du kjærlighet e ensomhet
men i flyktige øyeblikk
kan du føle pulsen av en annen
og du seile gjennom tidens uendelige hav
og jorda synk
under dine føtter
det du ga kan ingen ta i fra dæ
det e den som går sæ bort som finn en ny vei
det e fortsatt spor i sanden
og gutten overleve mannen
æ vil hør dine fottrinn og din latter
vil hør skriket fra avgrunnen
utløst i sangen
som danielo i sitt verksted
og gud i himmelen si
rettferdigheten glemme vi
den her gangen
ok bare den her ene gangen
Øre mot bakken
noen vil forsøke såre dæ
noen vil temme dæ
ta motet fra dæ og lure dæ
si at veien du går
den føre ingen sted
når du lure på ka du ska gjør
om du ska åpne eller lukk ei dør
hvis æ dukke opp
hvis æ fortelle dæ
min alle første sang
den e til dæ
kan æ få vær ditt øre mot bakken
vær den som
stryk dæ over nakken
vær den som bær den tyngste børa
kan æ vær der for dæ
vær den som åpne døra
noen vil forsøke såre mæ
noen vil temme mæ
ta motet fra mæ og lure og mæ
si at veien æ går
den føre ingen sted
når æ lure på æ ska gjør
om æ ska åpne eller lukk ei dør
hvis du dukke opp
hvis du fortelle mæ
at din alle første sang
den e til mæ
Bare glem det
verden sto i brann, og bare du kunne redde mæ
det e rart ka som skjer, æ angre æ sa det til dæ
æ drømt aldri at æ, skull møt en som dæ
æ drømt aldri at æ, skull miste dæ
du sa, æ bli aldri din
bare glem det, bare glem det du
du sa, æ bli aldri din
bare glem det, bare glem det du
du sa, æ bli aldri din
bare glem det, bare glem det du
bare glem det
det var et kynisk spill, og æ æ var helt på bånn
du kom tebake, og du, du ba om mi hånd
det du gjord mot mæ ,vil æ aldri glæm
du får ingen ting av mæ
ikke en gang en siste klem
æ sa, du bli aldri min
bare glem det, bare glem det du
æ sa, du bli aldri min
bare glem det, bare glem det du
æ sa, du bli aldri min
bare glem det
æ sa, du bli aldri min
bare glem det, bare glem det du
æ sa, du bli aldri min
bare glem det, bare glem det du
æ sa, du bli aldri min
bare glem det
Bradley beach
du har ingenting å vinn
æ har ingenting å tap
en tirsdag i november
det er mørkt
og det e kaldt
æ rusle rundt og ser på alt
og ingenting
tankan går i spinn æ bli svimmel ka gjør æ no
du kunna bare sagt det det kunna ældri blitt oss to
på bradley beach ska æ sitt
med verden i min hånd
bølgan slår mot stranda
øyeblikkets rus frir mæ fra alle bånd
døra smalt ok så fikk du vit det
du sa det e iallefall bedre å ha elska to for mye
enn en for lite
æ fikk et brev i går
der det sto
ka gjør æ med bilde
av din store ungdomsforelskelse
det æ aldri fikk lov til å kast
fordi du trengt det
for som du sa å komm til ro
det va kanskje feil
men va det min feil
eller din feil
spille det noen rolle
ja det gjør kanskje det
kanskje æ i for mange år
så på livet i et speil
Usa
når æ drar til usa
kæm ska stopp mæ
kæm ska si du ikke dra
slutt å drøm slutt å håp
ikke tenk du e noe bedre
bare fordi du ikke hørt på det vi sa
kanskje skulla æ lagt på i
ikke sagt noe i
ikke sagt du ikke gå
elsk mæ sår mæ
gjør mæ liten men samma ka æ ba
du forsto aldri det æ ikke sa
de eineste gangan du tidd still
va da du endelig hadd noe på hjertet
de eineste gangan æ så tåra
flira æ rått
du sa det eineste æ villa si dæ
no før æ har gått
æ ønska å bli elska ikke forstått
begynnelsen va det lett
siden ble det vanskelig
æ burda kanskje kjempa
ikke gått
ka hjelpe det å spring
når du spring i feil retning
som om du våkne i et hus du aldri har bodd
og du kjæm hjem og må lyg for å bli trodd
Bare du
du spille plata med artista
ingen har hørt om
du har fått dæm av en far
du aldri har møtt bare drømt om
inn i skyggen i en bakgård
der sola aldri går opp eller ned
der ligg en barndom skjult
der høres en stemme der banke et hjerte
be gjerne om hjelp
men ikke tigg
den steinen du ikke orke å løft
lar du ligg
du straffes til dør
for alt du ikke gjør
bare du
bare du
bare du
va her hos mæ ikveld
villa alt bli ok
det va vel seint på året den høsten
like etter ditt tredje lykkelige ekteskap
slutten av mitt forrige forhold
e egentlig begynnelsen på det neste
æ drømt at æ ikke fantes
at ingen av mine venna eksistert
det eneste som va igjen va et lån
på to millioner krona
og et utkast til et manus med tittelen en vurdering av ingenting
æ har også store tanka
men det meste handle om en skjønnhet fra long island
med lange brune bein og en one night stand
Bestefar
når du e liten
drømme du om å bli stor
lær om verden
lær om alt lær nye ord
når du e stor
drømme du noengang at du va liten
at pappa tok dæ på fanget
og sa kjære e du sliten
bestefar, bestefar du har my som æ itj har
du har reist i verden vært i mange land
bestefar, bestefar æ håpe æ en gang
får opplev et lite barn som si
kan æ få sitt på ditt fang
åran går, åran kom, og åran gikk
kjærligheta e ei rose
med ei torne som noengang stikk
æ rusle rundt og ser på livet mitt
på det æ ga
på det æ fikk
og på sår æ aldri ble kvitt
er det sånn at alt som er skapt
visne og bli bort
er det sånn at æ som e sterk
engang bli svak og kjæm til kort
bestefar, bestefar du hadd my som æ itj hadd
du hadd reist i verden vært i mange land
bestefar, bestefar æ håpa æ en gang
skull få opplev det og no sitt æ her
med et barn på mitt fang
Kan du gi mæ sjansen
æ satt våken helt til dagslyset kom
æ fant ingen ord æ følt mæ helt tom
ka e feil med mæ
koffor slipp æ aldri inn
æ føle æ har alt å tap
og ingenting å vinn
kan du gi mæ sjansen
bare en gang til
kan du gi mæ sjansen
æ ber dæ vær så snill
kan du gi mæ sjansen
kan du tilgi mæ
mitt savn e veldig stort
for æ e så glad i dæ
du satt våken helt til dagslyset kom
du fant ingen ord du følt dæ kanskje tom
ka e feil med oss
kanskje har vi samme sinn
har vi begge alt å tap
og ingenting å vinn
kan du gi mæ sjansen
bare en gang til
kan du gi mæ sjansen
æ ber dæ vær så snill
kan du gi mæ sjansen
kan du tilgi mæ
mitt savn e veldig stort
for æ e så glad i dæ
Finnes det lys
når æ e så ensom
at æ ikke kan bli mer ensom
da vil æ oppdage
at det finnes ingen ord
men æ hørt det du sa
selv om du bare sa det inni dæ
ingen kan skape en ny start
om det fremdeles lukte krutt
kan æ allikevel skape en helt ny slutt
finnes det lys
i det mørkeste mørke
finnes det håp
når alt e forbi
finnes det kjærlighet
hvis æ bare leite
finnes det varme i handa di
når du e så ensom
at du ikke kan bli mer ensom
da vil du oppdage
at det finnes ingen ord
men du hørt det æ sa
selv om æ bare sa det inni mæ
ingen kan skape en ny start
om det fremdeles lukte krutt
kan du allikevel skape en helt ny slutt
Parque Japonese
hvis du sa til noen
at du va en annens sønn
og at du sa at du kom fra et sted
like sør for nordpolen
og når dine svar kom
som flaskepost på sjøen
og den natta teresa døde
visna alle rosan i parque japones
og fortida lå øde
en trofast fiende kan du nærmest
betrakt som en venn
du si det du tenke
uten å tenk dæ om
men når alt e sagt og gjort
får begge det ingen villa ha
som en baskisk sjømann
som en klovn som en narr
med rebellen i mitt blikk
æ e stolt av mine arr
du va nattens dronning
til du ble for full
blant venner og andre fremmede
va du skarpsindig som en ørn
og modig som ei løve
du vist mæ din tattoo
ovenfor dine lår
det va et år uten sommer
men enda en duft av vår
du sa du ikke va redd for å dø
bare skremmende redd for å mist livet
du va stillehavet mot malibus strender
som ei gate i new york
som hverken har en begynnelse
eller en slutt
som en baskisk sjømann
som en klovn som en narr
med rebellen i mitt blikk
æ e stolt av mine arr
Dine spor
sliten og alein
du føle dæ ensom og forlatt
du speide etter lys
men ute er det natt
du går med tunge skritt
du bær ei tung bør
du veit ikke kor du ska
du har aldri gått den veien før
dine spor vises best
der ingen andre har gått
du gir svar på spørsmål
du ikke har fått
kanskje er det sånn at
du tror du har tapt
og du ber
om at alt bli tydelig tåka lette
og det du håpa på
det skjer
du si ok
æ gir opp
æ har ikke mer å gi
no treng æ trøsten din
no treng æ handa di
ka som enn skjer i natt
husk på det æ sa
gå videre gå din egen vei
det du fikk va det du ga
dine spor vises best
der ingen andre har gått
du gir svar på spørsmål
du ikke har fått
kanskje er det sånn at
du tror du har tapt
og du ber
om at alt bli tydelig tåka lette
og det du håpa på
det skjer
Kor ble det av deg
du tok feil
eg hadde rett
vi va ikke usårlige
min lengsel
savne det bra
men også det dårlige
eg rydde deg ut av mitt liv
da dukket boken om buzz Aldrin frem
tittelen lyse i mot meg
eg prøve å husk det eg vil glem
kor ble det av deg i alt mylderet
eg lot deg få bli her alt for lenge
kor ble det av meg i alt mylderet
døren du åpnet vil eg stenge
æ hadd rett
du tok feil
vi va ikke usårlige
min lengsel
savne det bra
men også det dårlige
æ hørt du rydde mæ ut av ditt liv
da dukka boka om buzz Aldrin frem
tittelen lyst i mot dæ
du prøvd å husk det du villa glem
No kommer verset som bare e mitt
om det eg ville vêr
og om det eg har blitt
om alle e såra på min lange vei
om årene som gikk
og som i smilet te en klovn
va det tårer i mitt blikk
Farvel Hiroshima mon amour
farvel hiroshima mon amour
når Little boy slår te lar eg det skje
kanskje e eg alt for fylt av
meg og mitt
kordan skal eg da få plass til
det som e ditt
e det her bare enda en sang
e det enda et skudd i blinde
som så mang en gang
kan en sang forandre verden
gi en happy end
eller har eg enda mange broer
som eg må brenn
æ gikk her rundt i mine sko
æ gikk her i mitt lille kaos
og prøvd å finn ei ro
kanskje e æ alt for fylt av
mæ og mitt
kordan skal æ da få plass til
det som e ditt
e det her bare enda en sang
e det enda et skudd i blinde
som så mang en gang
kan en sang forandre verden
gi en happy end
eller har vi enda mange broer
som vi må brenn
e det her bare enda en sang
e det enda et skudd i blinde
som så mang en gang
kan en sang forandre verden
gi en happy end
eller har vi enda mange broer
som vi må brenn
Ikke bare to
rødt over blått over gult bli svart
skrap bort alt det svarte og alt forsvinn
det er sorgen som vise livet respekt
skyggen er fortengt lys
og der lyset er sterkest
bli skyggen tydelig
hvis du vil ha virkelig frihet
hvis du vil ha virkelig fare
hvis du kreve retten til å være ulykkelig
da gjør du det du er redd for
men når du ikke bare e to
og du har noen som gir dæ små lys
fra den store flammen
og du føle dæ som en hjerteslukker
en som står i skyggen
og føle den bitende smerten av nederlag
føles det like bra etterpå
som det føltes dårlig før
føles det som du har tapt
når du har vunne
og leve det som dør
et gult januarlys du lukke øyan
ansikta flimre forbi
noen e skarp og andre utydelig
det finnes mange som villa misunt dæ det her livet
misunt dæ muligheten til å flakse fritt over alle fjell
ei hand på kneet et plutselig kyss
et rop som e så høyt at ingen høre
du va lett å kom forbi, ikke lett å kom over
du va som ei bro og æ den bøyde ryggen
som gikk der i slitte sko
Øyeblikk av lykke
vær min gjest dans på mitt bord
bruk fantasien, men husk du e stor
drikk min vin, smak mitt brød
ingen av oss tror på en et liv, etter at vi e død
kor vi har vært, kor vi ska, må vi vær liten for å bli stor
og en gammel vis mann sa at religion er det man gjør
og ikke det man tror
æ tror ikke noe på dæm som bygge en vegg, i stedet for e bro
æ tror ikke på gud den allmektige æ tror på kjærligheten når man e to
æ tror på en lengsel, æ tror på det vakre
æ tror på et smykke, æ tror på vino veritas
og på små, øyeblikk av lykke
vi fortsatt kvelden hjemme hos dæ
du sang naboen banka i veggen
du gikk over til hvisking
du sa all religion, egentlig er menneska i kø
født ensom og med frykten for å dø
i livet går skjønnheten til grunne
men ikke i kunsten det største er når du har funne
at du elske mæ ikke fordi æ e vakker
men æ e vakker fordi du elske mæ
du som har det lengste sverdet du som storme mot toppen
du som veit at smerte er frykt, som forlate kroppen
æ tror ikke noe på dæm som bygge en vegg, i stedet for e bro
æ tror ikke på gud den allmektige æ tror på kjærligheten når man e to
æ tror på en lengsel, æ tror på det vakre
æ tror på et smykke, æ tror på vino veritas
og på små, øyeblikk av lykke
Stolt av Ranheim
like særegen som kölnerwasser 4711
va lukta fra Ranheim
som lukta av våren
som tippekampen på tv
der gikk æ langs lutelva
der fikk æ mitt første kyss
drakk min første øl
på veggen en diplom
og et bilde av Jan Hansen
og en pokal i sølv
no e æ så stolt av Ranheim
ja det ikke tull
no heise vi flagget
no går vi for gull
æ har en drakt som e blå
æ har et hjerte som e rødt
og det banke og slår for dæ
æ har trua på dæ
æ har trua på mæ sjøl
Og tilsammen
bli hver enkelt stemme
til et brøl
nordlyset går fortsatt fra øst mot vest
men lukta fra ranheim
forsvant som lukta av våren
som tippekampen på tv
du går ikke langs lutelva
men får ditt første kyss
drikk din første øl
du veit ikke om Jan Hansen
og min pokal i sølv
men du e like stolt av ranheim
ja det e ikke tull
no heise vi flagget
no går vi for gull
Full Gass
Hvis noen stenge ei dør åpne æ et vindu
når æ e i ro e æ ikke rolig
mange tar stor plass selv om dæm e liten
om bakken er bratt æ bli aldri sliten
æ har aldri gått i andres sko
hvis du spør mæ ka e
mitt kompass
og min tro
det er å gi full gass det er og ikke se sæ tilbake
det er å ikke lenger vær redd for å tap
men og sinnsykt glæ sæ til
kordan seieren vil smake
e det lenge siden du har løfta blikket
og sett mot himmelen
husk det som ligne er ikke ekte
du som snakker for mye
men egentlig ikke har noenting å si
husk at calvados lages i Bretagne
ikke i Normandie
når drømmen gir dæ sjansen
men du nekte
husk det er kun gjennom tåran
du ser det ekte
husk å gi full gass, husk å ikke se dæ tilbake
husk å ikke lenger vær redd for å tap
men å sinnsykt gled dæ til
kordan seieren vi smake
om noen kjæm i mot dæ
si du er en looser
en skikkelig drittsekk og en blei
si «fuck you very much»
å gå din egen vei
om du e lei gå din egen vei
om du e lei, gå din egen vei
I all evighet
æ så på dæ men du så ikke mæ
æ har vært opptatt av dæ
men du ikke av mæ
æ har tenkt på dæ ganske leng
du har alt som æ treng
æ veit ikke kordan æ får sagt det
at æ e gla i dæ
og kordan ska æ få sagt
kan du sje på mæ
for hvis du ser på mine øya så ser du kjærlighet
hvis du lar mæ hold dæ inntil mæ
så vil æ vis dæ
at æ e din
i all evighet
du så på mæ men æ så ikke dæ
du har vært opptatt av mæ
men æ ikke av dæ
du har tenkt på mæ ganske leng
æ har alt som du treng
du veit ikke kordan du får sagt det
at du e gla i mæ
og kordan ska du få sagt
kan du sje på mæ
Min båt
det må finnes et sted
der det bli gjømt
alt vi har opplevd, tenkt på, og drømt
min tanke kom fra langt inni mæ
reist avsted og kom kanskje frem til dæ
den vil dæ godt, og e ikke tung å be
noen ord fra en sønn
va alt den ønska skull skje
men når engang min båt går ned i havet
står fremdeles sola opp i øst
og som livet huske alle nederlag
så glemme æ aldri all din latter,
din omsorg og din trøst
æ e en gave
som du og livet ga mæ
noen gang e vi sterke
og noen gang e vi svake
tida e en ty
det vi trodd vi fikk
va et lån vi må gi tilbake
og din kjærlighet kan æ aldri eie
bare låne og glemme og gi tilbake
Men det ska æ greie
En vinge
det føltes som æ ga dæ
bare en vinge
men æ sverge og du veit det
æ prøvd å gi dæ to
æ bar dæ gjennom natta
æ ga dæ all mi tid
men en ting kan ingen ta ifra mæ
når æ tenke på dæ
når æ hold omkring dæ
inni mæ
når æ hviske navnet ditt
da e du mi
da e du fremdeles mi
det føltes som å fly
med bare en vinge
men du sverga og æ veit det
du villa gitt mæ to
du bar mæ gjennom natta
du ga mæ all di tid
men du ble tatt i fra mæ
men når æ tenke på dæ
når æ hold omkring dæ
inni mæ
når æ viske navnet ditt
da e du mi, da e du fremdeles mi
Tid for å si adjø
hjertet mitt banke
hjertet mitt slår
hjertet mitt blør
det e mørkt der æ går
æ føle mæ så liten
så hjelpesløs med mine ord
hvis æ kunn treff dæ
skull æ hold omkring dæ
og hvisk dæ noen varmende ord
men det e tid for å si adjø
en del av mæ leve
en del av mæ e død
æ kjempe mæ videre
prøve å finn en vei å gå
æ høre stemmen din
ordan din
til og med måten du sa det på
æ savne dæ, æ savne dæ, æ savne dæ
den aller aller fineste
det va du
du eie hele natta
du e i ei anna tid
og du hviske ut i mørket
det får bli som det bli
Steinansikt
når du ikke veit ka du har
men e ganske sikker på ka du får
og når du i oktober ikke greie å steng det
du ikke greid å åpne i mai
når du tilkalle hjelp og si
at æ har tilgitt at du løy
men ikke at æ aldri kan stole på
den du e
eller det du si
æ e et stolt og nakent tre
litt sjørøver med en forlist drøm
en nedgravd skatt
og du en inntørka sjø
det meste e sagt
ingenting e gjort
du går nesten i takt
litt som på film
men aller mest av plikt
steinansikt
det e turbulens du stupe fremover
vise dødsforakt
rullebladet går i oppløsning
et besøk hos legen løse ingenting
du går på en blanding av xantax og ritalin
du får anbefalt en tur i skogen
bøy ryggen når du plukker
og spis mer frukt og mindre sukker
det meste e sagt
ingenting e gjort
du går nesten i takt
litt som på film
men aller mest av plikt
steinansikt
Valentins dag
den boka du glemt å avbestill
lært mæ det e bedre å savne alt
enn å gripe etter mer enn du kan hold tak i
den som heve så høyt på strå, står aldri støtt
det finnes harde steina, hvite hesta og skarpe våpen
men tøm ditt bryst trekk pusten og stå oppreist
for det e kjærligheten du har møtt
og det e valentins dag
du e egentlig en ukjent figur, men no e vi på lag
og du e så vakker og så ung, og æ sår og håpe det vil vare
det e de mykeste ting som knuse de harde
alt det som har vært
alt det som gikk til grunne
det som e forunderlig og fremmed
det du tapt og det du har vunne
lettvinte løfta vinn ingen tillit
du huske det de andre har glemt
som når du va liten
trengt noen trengt å bli møtt
og det er lett og bryt i i stykker
det som er sprøtt
den store kjærligheten overleve alt
går aldri til grunne
æ ba om ditt hjerte
æ trodd det var tapt
men det har æ vunne
ei fremtid med dæ
e alt æ ber om
det er alt æ ønske mæ
og skull du treng noen
så har du mine ord fra mi penn
æ går aldri i fra dæ
du vil alltid vær min beste venn
Kan det vær du
i quizen e det mange spørsmål , men det finnes svar
i livet finnes mange spørsmål
men kordan ska æ klar
å finne veien videre
fra mørke i mot flammen
kæm kan hjelp mæ når æ treng noen
noen æ kan stå sammen
kan det vær du som sitt akkurat her i dag
kan det vær du som stolt på mæ
bær du fremdeles nag
kan det vær du som æ enda ikke har møtt
kan det finnes krefter i mæ
som enda ikke e født
Til en venn
føle du på sorg føle du også på glede
som kvelden stjel mørket fra dagen
som lys og mørke, en kjede, æ lar aldri håpet mitt fare
æ låne krefter fra vinden, det her skal æ klare
ingen fortalt mæ, at det e det som gjør oss sterk
som også gjør oss svake
og at livet e et lån og at det du trodd du fikk
egentlig e et lån du må gi tilbake
æ som e stor du som e liten
men det e du som gir mæ styrke, når æ e sliten, la aldri håpet ditt fare
lån krefter fra vinden, det her skal du klare
Brasil
ka du leita etter ka du tenkt du skull finn
det veit æ ingenting om
det veit du kanskje ikke en gang selv
men den som leita han finn
men ofte ikke det han leite etter
men når du seile på åpen sjø
så dukke plutselig fyret opp
og i horisonten virke alt letter
det e alltid kjærligheten du leite etter
og du reist over havet
du reist mange hundre mil
det e alltid kjærligheten du leite etter
og den fant du den fant du i Brasil
den fant du
den fant du i Brasil
når du ser tilbake på alt som har skjedd
på alle gode minna
og fra da du har vært redd
da du følt du leita, uten å finn
da du følt du hadd de beste kortan
uten å vinn, da du følt dæ liten
men du ga aldri opp, du gikk den siste biten
det e alltid kjærligheten du leite etter
og du reist over havet
du reist mange hundre mil
det e alltid kjærligheten du leite etter
og den fant du, den fant du i Brasil
den fant du, den fant du i Brasil
Det va akkurat dæ
æ e kanskje bare en sang
noen tona, noen ord
kanskje litt usikker, litt ustø
men som en blomst som gror
æ prøve æ leite, finn ingen vei
men æ tar imot livet
livet bydd mæ en dans og
æ sa ikke nei
æ prøve å bli fin, bli en som du stoppe opp ved
og si, æ vil vær din
ble æ det æ drømt om, fikk æ alt æ ønska mæ
det får kanskje ingen, det vil kanskje ingen
men du fikk iallfall mæ, og æ fikk en far
og det va akkurat dæ
du e kanskje bare en sang
noen tona, noen ord
kanskje litt usikker, litt ustø
men som en blomst som gror
du prøve du leite, finn ingen vei
men du tar imot livet
livet byr dæ dans og
du si ikke nei
æ prøve å bli fin, bli en som du stoppe opp ved
og si, æ vil vær din
ble æ det æ drømt om, fikk æ alt æ ønska mæ
det får kanskje ingen, det vil kanskje ingen
men du fikk iallfall mæ, og æ fikk en far
og det va akkurat dæ
Tigerhjerte
Michelangelo pryde kirka i Lorenzo
Nietsche skrev tragediens fødsel
Buddha kom fra en lotusblomst
og som Napoeleon inntok Milano
har vi et felttog
Og det er ingen nåde
det her e ingen sammenkomst
men et korstog
æ har et tigerhjerte, det er stort og det banke for dæ
og du har et mot, og vil også du slåss for mæ
og vi står sammen om vi tape eller vinn
og når målet føles langt i det fjerne
og det er mørkt
sammen skal vi skinn
på nattbordet ligg en påbgynt naiv super
og dagen derpå er du så svart under øyan
at du ligne på en blanding av
Ingrid Espelid og Alice Cooper
æ vil ha dæ levende flådd
og når frankensteins monster vise tenner
e målet mitt nådd
æ har et tigerhjerte, det er stort og det banke for dæ
og du har et mot, og vil også du slåss for mæ
og vi står sammen om vi tape eller vinn
og når målet føles langt i det fjerne
og det er mørkt
sammen skal vi skinn
Kan du tilgi mæ
æ har såra dæ
du lot mæ få hør det
æ har skuffa dæ
øyan dine sa det
og det e vondt å hør
ordan dine svir og hjertet mitt blør
når du ikke vil tilgi mæ
hjelpe det å spør
kan du tilgi mæ
klumpen inni mæ e både tung og svær
kan du tilgi mæ
æ ber dæ
æ ber dæ på mine knær
æ kan si unnskyld
kan la dæ få hør det
det e ikke munnen min
men hjertet som si det
det hadd vært godt å hør
at du si at du e glad i mæ
og at du vil tilgi og glem
og en ektefølt klem
kan du tilgi mæ
klumpen inni mæ e både tung og svær
kan du tilgi mæ
æ ber dæ
æ ber dæ på mine knær
Full klaff i desember
det finnes ingen gud ingen prinsipp
det finnes ingen der ute bare et stort tomrom
som i beckett`s Godout uten kjærlighet uten hat
du møte heller Lois Lane eller et siciliansk syndikat
turen gikk fra en fransk vinter til halong Bay
mitt nei ble tolka som et ja
vinden storma ikke men du reiv
du stamma ikke bare når du snakka
men også når du skreiv
det bli full klaff i desember
det bli bare harde pakka under treet i år
full klaff i desember
med sommeren i Provence
og vinden i ditt hår
det finnes en Rembrandt en Monet en Matisse
æ elske Gaugin
du sa alt det gule gjør dæ uvel
æ kjenne det som en kniv i rommet
som å gå ut av skyggen og
inn i mørket
det e rein opium
overtro av verste sort
ekstase smerte begjær og frykt
du veit ka du får hvis du får det du tror
la ingen strø salt i dine sår
husk det du drømt i går
det bli full klaff i desember
det bli bare harde pakka under treet i år
full klaff i desember
med sommeren i Provence
og vinden i ditt hår
Regn i Buenos Aires
det e fort gjort
du krysse den gule stripa
du kappe svingen
det e fullt kjør
du vende tilbake til der du aldri har vært
svetten renn nedover ryggen
men plustelig skjer det at alt snur
du minnes et klasserom med slitte gardina
det nærme sæ eksamen du skulla ha lest
men du gjør som Emil dine hyss
men det eneste du øve på e
franske kyss
det har vært regn i Buenos aires
men din skygge har blitt mitt lys
æ våkna i et fremmed rom
du va bort men senga va ikke tom
og det lå en lapp på bordet
og du vakle dæ bort bakrus og svimmel
hvis du leve i et helvete må du tro på en himmel
en katolsk prest
tømme glasset som i en buddhistisk transe
det har skjedd før
gang på gang
og det e din siste sjanse
det har vært mørkt
på min klode
æ har gått rundt med en plastpose over hodet
æ elske dæ ikke for den du e
for dine steg og ditt blikk
æ elske dæ ikke for det du si
ikke for ditt vakre hår
men for den du får mæ til å bli
Fritt leide
dæm si æ ligne antonio banderas
det e bare tull
det e han som ligne på mæ
når æ krysse gata går æ alltid på rødt
æ har alltid gått i mot strømmen
helt siden den dagen æ vart født
æ står opp seint æ har heil dan
æ bruke ikke klokke æ sjer det heller an
æ skynde mæ langsomt
æ har alltid god tid
dæm si æ kjæm alltid for seint
det e bare tull det e bare no dæm si
æ har fri om morran
æ har fri om dan æ spille om kvelden
æ har en plan
æ har fri bil æ betale ikke skatt
men det beste av alt
æ har fri sex fritt leide
æ gjør som æ vil
påkledd eller naken æ hold høy profil
æ skyt i fra hofta du sjer æ har stil
æ hold hodet kaldt
men hjertet e varmt og det slår
det bruse i mæ
når æ sjer ditt lyse lange hår
når æ drar på fest kan det godt ta tid
æ e itj den som fær hjem
når æ kjæm på glid
æ like mæ best uten sikkerhetsnett
du kan si æ tar sjansa
du kan si ka du vil
æ veit æ har rett
Fri
når menneskan e fri og kunna gjort det dæm tør
koffor gjør dæm alt det som alle andre gjør
kjenne du typen dæm tror dæm e størst
dæm veit ikke kor dæm vil
men dæm vil gjerne vær der først
alt du treng e uvitenhet
og trua på dæ sjøl
kikk dæ ikke tilbake
kikk dæ aldri til sia
men brøl
æ e best æ e rå
æ har høyden æ har størrelsen
ka vente du på
æ sikte mot toppen æ gir aldri opp
du synes æ e frekk
burda gått stiller i døran
æ gir full gass også i svingan
du finn mæ aldri på bingo
nei æ skjønn itj
ka folk finn i de tingan
dæm si at inni e vi like
men forskjellig utapå
det må jo vær omvendt det e lett å forstå
det som e fint det
e når du har trua på dæ sjøl
trua på det du kan klar
alt du treng e uvitenhet og trua på dæ sjøl
den største gleden
e å gjør
det dæm sa
du aldri vil klar
Musikken e alt
musikken e alt musikken e livet for mæ
og kanskje du høre det på mæ
og kanskje du synes æ e bra
musikken e alt musikken e livet for mæ
og kanskje du høre det på mæ
og kanskje du synes æ e bra
når du bli født når du e liten
da drømme du om å bli stor
men det er itj alltid så lett
det bli itj alltid som du tror
men èn ting vil æ vis dæ
æ vil vis dæ ka æ har funne
når du finn fine ting inni dæ da har du vunne
Hver eneste dag som gryr
no har æ sveva rundt
i mange tusen år
og det har æ tenkt å fortsett med
men det hende æ lure på ka som vil skje
det hende æ bli sliten
og får lyst til å be
ta godt vare på mæ du
ta vare på vannet
på lufta på planta og på dyr
hvil om natta
og syng
om hver eneste dag som gryr
Vakker
du e vakker du e snill
du lært dæ aldri å gå på dine knær
du e følsom du e vill
du sett kursen rett frem
bøye ikke av
du navigere etter stjernan
du sett fulle seil over ukjent hav
du sa enkelte ergre sæ over at
rosan har torna
æ glede mæ heller over at
tornan har rosa
du lært mæ
og se det store i det små
du lært mæ
at livet må leves her og nå
du lært mæ
at to pluss to kan fort bli fem
du lært mæ
at veien tilbake kan ofte vær lenger enn
veien frem
når toppen e nådd
sett du dæ nye mål
æ e glad for at akkurat du e født
du si fremmede e venna du aldri har møtt
lykka finn du langs veien
det e bare og gå ut
du finn den ikke ved enden av veien
det e for seint når reisa e slutt
ta store sjansa det e det som e trygt
se dæ ikke bakover i sinne eller
fremover i frykt
men lær dæ
og se det store i det små
og lær dæ
at livet må leves her og nå
og lær dæ
at to pluss to kan fort bli fem
og lær dæ
at veien tilbake kan ofte vær lenger enn
veien frem
Siste rest
om du ikke fantes
om ingenting va som før
om du fremdeles tasse frem på tå
og forsiktig banke på
ei innsparka dør
så bli du aldri min bror
aldri min venn
æ viske bort dine spor
og et sted der ute
stenges døra som stod på klem
men æ tenne et levende lys
det har vært lenge uten champagne
og æ heve mitt glass
tømme siste rest
å tenke min skygge
bli din eneste gjest
det hørtes ut som en spøk
som en klisjè
som amsterdam hadd Rembrandt
og paven caravaggio
hadd æ sola som hadd gått ned
på ei ukjent reise
mot et ukjent sted
som en pendler fra brooklyn
gikk du to skritt bak
og lot allting skje
men æ tenne et levende lys
det har vært lenge uten champagne
og æ heve mitt glass
tømme siste rest
å tenke min skygge
bli din eneste gjest
og æ tenne et levende lys
det har vært lenge uten champagne
og æ heve mitt glass
tømme siste rest
å tenke min skygge
bli din eneste gjest
Bare din sang
med glass fra en gammel kikkert
med solstrålen mot papir
som den varmeste tanken som nettopp fløy forbi
som et løvetannsdryss æ drømt at du skull elsk mæ
og hør mine ord
at din stemme va her
at du satt ved mitt bord
gi aldri opp drømmen sa stemmen inni mæ
og æ sa ok
det vakreste du lengte etter
det finn din vei
og det her e en takk for de åran som har gått
for det du har gitt og for det æ har fått
og som livet skapes bare en eneste gang
e det hemmeligheten i livet
og det her e bare din sang
En rose
du skimte en rose
et bønneskrift røpe en fortelling
en glede
en sorg
en avmakt
en bebreidelse
du høre en stemme, faktisk flere
ingen snakke ingen rope
allikevel så ønske du at ingen så
og langt der inne høres kraften
den lydløse stemmen, som rope hysj, gå bort
og det e akkurat da du våkne
akkurat tidsnok til å oppdag
at du har blitt advart
for en gangs skyld ikke for sein
du sitt der på ei
nesten avsaga grein
København
æ drar til købehavn i kveld
gir baffen i alt lar alt seil sin egen sjø
pulsen e høy æ hold flagget høyt
æ ringe dæ og ber dæ ta en kjole som e rød
så drar vi ut i natta
bare du og æ
tømme kontoen glemme alt vi va uenig om
beslutninga vi fatta
for i kveld e du min
og køben den e fin
all e ut i kveld heile by`n
æ sa du hold mæ best med åpne arma
du sa æ hate bruten
æ kan ikke lev med dæ
kan ikke lev uten
natta e lang
livet e kort
vi så hverandre dypt inn i øyan
du og æ
kom hit sa du æ har en plan
vi gjør nå vi aldri har gjort før
og når du våkne opp i morra
skyld ikke på mæ
skyld på drømmen
skyld på livet
skyld på et hjerte som blør
skyld på livet som må leves før du dør
for i kveld e du min
og køben den e fin
all e ut i kveld heile by`n
æ sa du hold mæ best med åpne arma
du sa æ hate bruten
æ kan ikke lev med dæ
kan ikke lev uten
for i kveld e du min
og køben den e fin
all e ut i kveld heile by`n
æ sa du hold mæ best med åpne arma
du sa æ hate bruten
æ kan ikke lev med dæ
kan ikke lev uten
Alt under diverse
mailen kom på dialekt
du sa kom hit noen har ødelagt leiligheten
akvariet e knust
og på veggen står
det staten e død
bare du skriv sånn
at rytmen i stemnmen din
høres ut som fjerne stavtak
i gammel snø
du skriv om en symmetrisk relasjon
om at gud langsomt utvide perspektivet
du skriv om en symmetrisk relasjon
og at du e motivert av en annen oppfatning
og at no skjer det noenting
2010 e et bra år
det har du sagt før
iallefall i fem
kanskje i ti år
den som leite han finn
men ikke det han leit etter
du som har my på hjertet
du som har my å si
men ikke finn tid
du som veit kor
du vil du vil gjerne vær der først
du som har ei mor som mase
du som har ei mor som herse
du veit at alt
absolutt alt kan arkiveres
under diverse
du veit du burda stilt opp i blant
kanskje ble det for my alkohol
for midt under festen
reist du da og sa
noenting om at
auraen min den e blitt grønn
du har ei rød rød sky over hodet ditt
herregud for no`tull
jorda e rund
verden e stor
og både du og månen full
Falkeblikk
I går va æ lei mæ
for at du såra mæ
æ holdt på å gi opp
igår va æ lei mæ
for at æ såra dæ
æ greid itj å stopp
da tenkt æ på at fuglan dem flyr høyt i sky
Og hvis både du og æ vil
så kan vi begynn på ny
med et falkeblikk ser hele verden
annerledes ut
med et falkeblikk
likne verdens største foss
på en bitte liten sprut
det som du tror e stort og vanskelig
ser ovenfra
veldig lite ut
med et falkeblikk ser hele verden
annerledes ut
med et falkeblikk
likne verdens største foss
på en bitte liten sprut
det som du tror e stort og vanskelig
ser ovenfra
veldig lite ut
Om og om igjen
du så mæ ikke inn i øyan
du viska ikke mitt navn
du forsvant
du ble bort
føle du noengang savn
savne du mine kjærtegn
savne du en venn
savne du at æ tenke på dæ
om og om igjen
treffe æ dæ noengang
kjenne du mæ igjen
kordan kan æ vit
kan du glem
bær du mitt håp
savne du en venn
ønske du at æ va hos dæ
om og om igjen
kanskje skull æ lær no`
kanskje burda æ skjønn
kanskje va det feil
å be ei bønn
livet bli hardt
når du savne en venn
æ ønske at du va hos mæ
om og om igjen
Hjerte av is
kom ikke hit med halve sannheta
kom ikke når du ser et problem i enhver løsning
ikke vent å få applaus
når du snuble inn over dørstokken
bare for å si at snøen har smelta
og det du egentlig fortelle e at
ting har skjedd
båten står under vann
bilen e bulka
og leiligheten står i brann
gi mæ heller hele løgna
gi mæ heller en storm
der alt raseres og bli ødelagt
lov mæ kors på halsen
gi mæ ikke litt av din kjærlighet
gi mæ ikke laber bris
gi mæ heller et hjerte av is
du kom med et smil om munnen
som om det ikke har vært nok
som om ingenting har skjedd
du sa det mens du hang av dæ parkasen
den du kjøpt på h&m på salg i sommer
det hørtes ut som en spøk
som en melodi uten rytme
når du leite uten egentlig å søk
gi mæ heller hele løgna
gi mæ heller en storm
der alt raseres og bli ødelagt
lov mæ kors på halsen
gi mæ ikke litt av din kjærlighet
gi mæ ikke laber bris
gi mæ heller et hjerte av is
va det bryet verdt
ga du mer enn du fikk
ga du bare det som ikke betydd noenting
det som ført dæ i mot stupet
og som fikk mæ til å gå i ring
gi mæ heller hele løgna
gi mæ heller en storm
der alt raseres og bli ødelagt
lov mæ kors på halsen
gi mæ ikke litt av din kjærlighet
gi mæ ikke laber bris
gi mæ heller et hjerte av is
En mann av i dag
det starta den dagen
egentlig den kvelden
da æ kom hjem
du sa æ flytte tar med barn og bil
og æ sa det e en sånn rar lukt her
og du sa æ har brent opp alle mine trusa
egentlig av sentimentale grunna
fy faen kæm har sagt at kvinnfolk har dårlig fantasi
en mann av i dag har det vanskelig
han e tidlig opp om morran
og han e sist i seng
en mann av i dag les ikke porno
han får ikke drikk øl
får ikke se fotball på tven
ka har vi å lev for
alt e tatt fra oss
æ får leit opp bildet av joe jordan
plata med ken hensley
og ishockeyspillet
og prøv på nytt igjen
start helt forfra
prøv på nytt igjen
en gang te
det e en kamp som foregår
det e en bitter strid om makt
om falskhet savn og dype sår
om det du sa og om det du aldri fikk sagt
en båt et opprørt hav
du strekke ut ei hånd
men ingen ser og ingen høre
din bønn om hjelp og du føle
at egentlig minne alt mest om
en mislykka skitur
du har glemt mat og termos
og unga e småsur
og det e dårlig føre
så du fortsette du går videre
inn i og samtidig ut av
drømmen den du alltid tror du har hatt
men som du kanskje mista
iallefall ikke fant igjen
da det gikk mot natt
og dine sko
og ditt blikk va like svart
Isidor
æ va spent
da æ kom til skolen aller første gang
æ følt mæ liten, litt usikker
men fikk lyst til
å lag en sang
æ håpe du e snill mot mæ
for æ love å vær snill mot dæ
æ hete Isidor
æ bli med dæ dit du bor
du e min beste venn
og vi skilles aldri igjen
du va spent
da du kom til skolen aller første gang
du følt dæ liten, litt usikker
men fikk lyst til
å lag en sang
æ håpe du e snill mot mæ
for æ love å vær snill mot dæ
æ hete Isidor
æ bli med dæ dit du bor
du e min beste venn
og vi skilles aldri igjen
Ikke gi opp
på vei til skolen første dag
hjertet dunke harde slag
vil æ lær noe nytt
vil æ finn mæ en venn
bli det vanskelig
så prøve æ igjen
for æ lært mæ og ikke gi opp
om bakken e bratt så når du en topp
hvis du ikke gir opp
hvis du ikke gir opp
på vei fra skolen første dag
hjertet dunke glade slag
æ lært noe nytt
og æ fant en venn
og bli det vanskelig
så prøve æ igjen
for æ lært mæ og ikke gi opp
om bakken e bratt så når du en topp
hvis du ikke gir opp
hvis du ikke gir opp
for æ lært mæ og ikke gi opp
om bakken e bratt så når du en topp
hvis du ikke gir opp
hvis du ikke gir opp
Snøengel
no e det varmt her inne
men ute e det kaldt
et lys skinn i mørket
og snøen ligg overalt
æ sitt å tenke på
jula som snart kjæm
et år har gått my har skjedd
og nissen han reist hjem
men æ e fortsatt her
og æ vil gjerne si
kanskje æ kan vær din snøengel
vær den som passe på
som gir dæ håp og tro
når alt har gått i stå
som ønske dæ godt nytt år
og får frem smilet ditt
og tar du mæ i handa
så får du hjertet mitt
Det e jul
No e tid for å vær sammen
No e det tid for å dele det vi har
En gang va æ ensom og trengt en venn
Da kom du
Og alt ble bra igjen
Det e jul
Det e jul
Det e jul og æ glær mæ
Og æ håpe du kjenne varmen fra mi hånd
Det e jul
Det e jul
Det e jul og æ glær mæ
Sammen ska vi knytte vennskapsbånd
No e det tid for å takke
No e det tid for å takke dæ som kom
Og møte du noen som e sliten og lei
Så hjelpe det kanskje med et smil
Og et lite hei
Det som bare du kan gi
når hodet mitt fylles av alt
og ingenting
når æ ikke veit ka æ ska si
når æ huske det æ vil glem
og stille samme spørsmål
om og om igjen
ka ska æ gjør
ka ska æ si
når allting bli feil
kanskje treng æ det som
bare du kan gi
sangen er til dæ
som var der
som trodd på mæ
når alle andre hadd gitt opp
sangen er også min
for når æ begynt å nøl
va du der
og ga mæ trua på mæ sjøl
når hodet ditt fylles av alt
og ingenting
når du ikke veit ka du ska si
når du huske det du vil glem
og stille samme spørsmål
om og om igjen
ka ska du gjør
ka ska du si
når allting bli feil
kanskje treng du det som
bare æ kan gi
sangen er til dæ
som var der
som trodd på mæ
når alle andre hadd gitt opp
sangen er også min
for når æ begynt å nøl
va du der
og ga mæ trua på mæ sjøl
Ei strime av lys
æ prøvd å finn et sted æ kunn fest blikket
du trodd du ga mæ omsorg
men æ kjent bare stikket
no har æ vært i skyggen
no e æ lei
børa den e tung nok
æ må velg min egen vei
men æ treng og hør noen si
æ har trua på dæ
og en dag vil alt snu
æ treng ikke dine råd
æ treng noen som gir mæ varme når æ frys
æ treng noen som
gir mæ
håpet og
trua
og ei strime av lys
du prøvd å finn et sted du kunn fest blikket
æ trodd æ ga dæ omsorg
men du kjent bare stikket
no har du vært i skyggen
no e du lei
børa den e tung nok
du må velg din egen vei
men du treng og hør noen si
æ har trua på dæ
og en dag vil alt snu
du treng ikke mine råd
du treng noen som gir dæ varme når du frys
du treng noen som
gir dæ
håpet og
trua
og ei strime av lys
men vi treng og hør noen si
æ har trua på dæ
og en dag vil alt snu
vi treng ikke dine råd
vi treng noen som gir oss varme når vi frys
vi treng noen som
gir oss
håpet og
trua
og ei strime av lys
Vi har et hjerte
du tror vi e en gjeng
en gjeng som alle andre
men du tar feil
hvis du har mista kraft og styrke
da ska vi blås luft i dine seil
vi love dæ å alltid være
som din beste venn
vi skal gi dæ det som du treng
om og om igjen
for vi har et hjerte
det banke og det slår
vi er sterke sammen her vi står
og hvis du treng ei hånd
du kan holde i
så strekke du ut hånda di
mot mi
du tror æ en venn
en venn som alle andre
men du tar feil
hvis du har mista kraft og styrke
da ska æ blås luft i dine seil
æ love dæ å alltid være
som din beste venn
æ skal gi deg det som du treng
om og om igjen
for vi har et hjerte
det banke og det slår
vi er sterke sammen her vi står
og hvis du treng ei hånd
du kan holde i
så strekke du ut hånda di
mot mi
E det min tur snart
æ har melodia inni mæ
æ e full av tona og ord
æ kan spill opp til dans
men æ kan også gi trøst om sorgen bli stor
plutselig ble det så stille
æ føle mæ ensom og det som æ treng
det e noen som hold omkring mæ
no har det vært stille alt for leng
e det min tur snart
kan ikke du ta mæ frem
og spill litt på mæ
e det min tur snart
kan ikke æ få litt luft
som æ hadd før en gang
æ tenke på det vi hadd sammen
og tonen i vårres sang
du har melodia inni dæ
du e full av tona og ord
du kan spill opp til dans
men du kan også gi trøst om sorgen bli stor
plutselig ble det så stille
du føle mæ ensom og det som du treng
det e noen som hold omkring dæ
no har det vært stille alt for leng
e det min tur snart
kan ikke du ta mæ frem
og spill litt på mæ
e det min tur snart
kan ikke æ få litt luft
som æ hadd før en gang
æ tenke på det vi hadd sammen
og tonen i vårres sang d
det va en gang det va vi to
tida sto still når vi va ilag
kordan kan æ gjør det no
kordan kan frøet du ga mæ begynn å gro
Under mitt kors
du heng her over mitt hjerte
du fortelle om håp
men også om smerte
du va en gave
du ga mæ noe stort
du beholde bare den kjærligheten
du gir bort
så det her er min takk til dæ
som ga mæ din varme
den gløde inni mæ
æ takke og æ ber
om det er noe som du treng
så e æ her hos dæ
for under mitt kors
der banke et hjerte der dirre en streng
så det her er min takk til dæ
som ga mæ din varme
den gløde inni mæ
æ takke og æ ber
om det er noe som du treng
så e æ her hos dæ
for under mitt kors
der banke et hjerte der dirre en streng
Sisofys va konge
sisofys va konge
æ va knapt nok prins
sisofys e sjefen
æ e han som ikke finnes
æ prøve på det samme
men får det ikke te
æ stotre og æ stamme
til steinen ramle ned
det e æ som e sjefen
for å ikke få det te
men det e dæ æ gir skylda
for du stille opp
du e ikke tung å be
du tar i mot kjeft du tar i mot slag
du sparke hardt tilbake
når natta går mot dag
no vil æ vær konge
du kan vær min lille prins
æ kan vær sjefen
du e han som ikke finnes
du prøve på det samme
men får det ikke te
du stotre og du stamme
til steinen ramle ned
Den fineste skatt
Æ sett mæ ned for å skriv
æ finn ingen ord
følelsan dem velte frem
æ føle mæ liten fortvilelsen e stor
når va det det egentlig brast
æ veit ikke
men plutselig
kjent æ ei alt for stor last
men no må æ videre
æ pakke og drar
no må æ fly
men kor æ skal reis
kor æ e på vei
æ prøve på ny
vi ga hverandre den fineste skatt
og det kan æ finn trøst i
når dagen går mot natt
om du sett dæ ned for å skriv
finn du kanskje ingen ord
om følelsen dem velte frem
om du føle dæ liten og fortvilelsen e stor
da æ skjønt ka du sa
da va det for seint
da æ skjønt ka du sa
hørt æ ordan men ikke ka dem meint
No når æ hold dæ
æ følt mæ tom
hadd ingenting å gi
æ leita etter ord
men ka skull æ si
du som treng mæ
treng varmen fra mitt blikk
kanskje va det for vanskelig å gi
noe å sjøl aldri fikk
no når æ hold dæ
når hjertet ditt banke mot mitt
når æ kjenne varmen fra dæ
så banke mitt hjerte mot ditt
men no når æ hold dæ
æ love æ ska aldri gå
mitt aller aller beste
det ska du få
når æ følt mæ tom
hadd ingenting å gi
da ga du mæ ord
du visst ka du skull si
æ som treng dæ
treng varmen fra ditt blikk
du ga mæ det
du ga mæ det æ aldri sjøl fikk
Om og om igjen
Ingen skjønne ka som skjer, glasset e fullt
men du ber om mer
pulsen e høy, du ser opp, ikke ned
kordan kan hjemme bli der hjertet ditt e
du kjæm imot mæ, si at du e klar
æ har ingen spørsmål, æ bare leite etter svar
selv universet utvide sæ
etter big bang stilne det, bli tomt
men aldri kjedelig
æ går i bane, men ingenting vare evig
Livet e kort, men veien e lang
når lyset bli borte, og gråten en sang
æ ramle kanskje, og såre dæ min venn
men gi mæ sjansen om og om igjen
Alle skjønne ka som skjer, glasset e tomt
du ber ikke om mer
pulsen e høy, du ser opp, ikke ned
kordan kan hjemmet bli der hjertet ditt e
æ kjæm imot dæ si at æ e klar
du har ingen spørsmål, du bare leite etter svar
selv universet utvide sæ
etter big bang stilne det, bli tomt
men aldri kjedelig
æ går i bane, men ingenting vare evig
Livet e kort, men veien e lang
når lyset bli bort, og gråten en sang
æ ramle kanskje, og såre dæ min venn
men gi mæ sjansen om og om igjen
Min aller fineste dag
æ tar på mæ maska og går ut av døra
æ tar på me hanska så du ikke ser kløra
æ veit ikke ka du føle
du viske det ut
men æ høre brølet
ka om vi slippe guarden
tar sjansen på det
tar slaget som kjæm
ska æ ta sjansen
ska æ la det skje
kanskje det æ frykta
skull bli et slag
ga me det æ trengt
på min
aller fineste dag
Du tar på dæ maska og går ut av døra
du tar på dæ hanska så æ ikke ser kløra
du veit ikke ka æ føle
æ viske det ut
men du høre brølet
ka om vi slippe guarden
tar sjansen på det
tar slaget som kjæm
ska e ta sjansen
ska e la det skje
kanskje det e frykta
skull bli et slag
ga me det e trengt
på min
aller fineste dag