Rart…
avstanden
Før hadde vi ikke plass til avstand
nå er
eneste vi har plass til
det
Hva jeg vet, og hva jeg ikke vet…
jeg vet mye om
savn
jeg kjenner deg jo egentlig
så alt for godt
allikevel
jeg vet ikke hvor du kommer fra
om du noen gang vil reise din veg
og om du har et
navn
ordene gjør så godt de kan
det er ikke det
ordene gjør så godt de kan
jeg kan jo alltids håpe
jeg kan jo alltids be
du sa det ut i lufta
forresten…
går det an å angre seg
nesten…
idag er jeg liten
idag er jeg svak
jeg prøver å være modig
men tvilen hviler like bak
de sier jeg har så mye
så mye å gi
så mye på hjerte
så mye å si
det føles som en mager trøst
i går
og spesielt
i dag
kryper jeg inni meg
og det hviler en smerte
i min røst
Tiden var aldri på min side
aldri min venn
tiden var aldri på min side
selv om jeg følte jeg prøvde
om og om igjen
Tiden var aldri på min side
det ble en hul klang
tiden var aldri på min side
selv om jeg prøvde
atter og atter en gang
gleden var aldri på min side
det ble aldri helt min sjans
gleden var aldri på min side
jeg fant aldri rytmen
i min egen dans
sorgen var alltid på min side
den ble min sjelevenn
sorgen er alltid på min side
du forsvant aldri
men lot alltid meg få sitte igjen
du kjærlighet kan ikke du være på min side
kan ikke du si meg det jeg ikke vet
du kjærlighet kan ikke du strekke ut hånden
mot min lengsel og reise mot evighet
Det første ordet er alltid det
vanskeligste
Det siste ordet er enda ikke
sagt
Min første tanke
kom aldri helt i gang
Min siste tanke ønsker å være
rytmen i
min sang
Det første ordet er det vanskeligste
hvorfor har jeg kommet hit?
Hvordan få meg videre
iallfall en liten bit
Hvorfor reiste jeg hit
hva var det jeg ønsket å finne
hva trodde jeg på
kanskje følte jeg aldri
at tiden
var inne
Av jord er jeg kommet
Av jord skal jeg bli
Men ikke riktig enda..
vinterpikk
sommerpikk
